Historien min

Hei hei alle sammen, det er en del Som har spurt etter historien min og det er ikke noe lett og snakke om, side jeg har blitt mobba i nesten 20 år.

Jeg har blitt mobba fra 1 klasse på barne skolen, og jeg sa ikke noe til mamma og pappa før jeg starta i 7 klasse!

Det starta med at jeg kom på skolen i 1 klasse med hjerte teller, som var ganske tydelig!

Det ble ikke sagt noe da for mamma og pappa var tilstede, men når de dro, så ble det kommentarer, første kommentaren var: Camilla kommer ikke til og leve lenge! Dette kom fra en voksen! Ja en voksen sa

Dette, sånn at alle barna osv hørte dette! Som dagene gikk begynte barna også og le og se det samme dag ut og dag inn!

På denne tiden ble dette kaldt erting! Men som årene gikk, ble det til at jeg ble kaldt feit, stygg, at jeg ikke burde leve mer osv.

Hvorfor det vet jeg ikke! Lærerne mine så at med elever dytta meg, kalte meg stygge ting osv, men ingen av dem brydde seg!

Livet gikk fra og glede seg til og komme på skolen til og ikke ville gå på skolen!

Allerede i 2 klasse begynte tankene mine og til det punktet der jeg ikke ville leve mer!

Der jeg bare sa til meg selv drit i alt!

Jeg dreit i lekser og skolen, jeg gikk på skolen men det var det, jeg satt alltid ved personal rommer til lærerne i stede for og være ute med mine med elevene mine, men lærerne mine reagerte ikke på det!

De brydde seg ikke, med elevene begynte og dytte meg, slå meg og spytte på meg, men lærerne mine reagerte ikke!

Jeg fikk et syn på voksene som ikke er Sundt og jeg ga bare faen!

Jeg ville ikke gjøre noe ting, la meg jeg brydde meg ikke!

Jeg gråt hver time, hver friminutt, hver gang jeg skulle legge meg!

Jeg begynte og se svart, jeg husker en gang jeg kom hjem og søsteren min var hjemme, hun så at jeg var blå i ansiktet og fikk panikk, hun trodde jeg hadde blitt mør banka. Jeg fortalte henne ikke hva som hadde skjedd. Hun maste og maste om og få det ut av meg, men hun klarte det ikke.

Når årene gikk ble det være, jeg begynte og tenke på og kutte meg selv og hadde kniv i hånden hele tiden for jeg ville ikke leve mer. Jeg hadde med meg kniv på skolen, jeg gjemte dem så ingen fant den!

Men det er sant jeg hadde med meg kniv hele tiden.

Jeg så på den hele tiden, jeg tenkte på den hele tiden.

Dette var bare noe som gjorde at jeg ble helt på bunnen!

Jeg fortalte alt, fortalte alt som skjedde osv! Jeg så svart.

Dem jeg snakka med var redd for hva som kom til og skje!

Når 7 klasse kom. Klikka det for meg og jeg så svart på skolen etter at mobberne mine dytta meg osv! Så da klikka det for meg og jeg slo og sparka dem! Det var 17 gutter i en annen klasse som så meg, de kom og tok seg av meg. Ikke fordi at dem skulle hjelpe mobberne mine, men fordi dem skulle hjelpe meg. Og ta seg av mobberne for meg.

Lite viste jeg om at en av de guttene som kom og hjalp meg var naboen min!

De guttene som kom og hjalp meg var nye på skolen og tok kontakt med læreren til klassen sin som også var by for at jeg kunne få den hjelpen jeg fikk.

Det endte med at jeg ble den læreren sin elev siste skole tiden, og fikk mye hjelp! Disse guttene ble mine venner og vi gjorde alt sammen! Jeg ble fortsatt mobba men i hvert fall hadde jeg noen venner jeg kunne lene meg på og som var der for meg! Det førte til at jeg fortalte alt til mamma og pappa! Og fikk den hjelpen jeg trengte!

Det var mye kamper og ta! Jeg ble jo lagt inn på sjukehuset for vise ting inni denne historien jeg ikke snakker om! Det var tungt! Men det hjalp meg!

Har det bedre nå, mye bedre! Jeg sliter ennå med selvtilliten min osv! Men det kommer seg!

Aldri vær redd for og spørre om hjelp når du trenger det!

Snakker veldig i koder når det kommer til min historie! Men kommer mer detaljert etter hvert!

Jeg husker jeg begynte og sende melding til mamma og pappa om at jeg ikke ville leve mer, de skjønte ingenting. Det spurte ikke fordi jeg ville ikke snakke med dem om det! Men de begynte og tvinge meg til og gå til psykolog, så jeg begynte med det. Jeg starta i 5 klasse med psykolog og da kom det ut at jeg ble mobba.

Jeg ba dem ikke si noe til mamma og pappa. Så dem gjorde det ikke.

De fikk fram at jeg ble mobba, til skolen, på skolen og fra skolen! De fikk også frem at jeg ble mobba på nett og mobil!

Jeg husker en gang jeg hadde gym, da 2 jenter i klassen tokk bilde av meg, når jeg dusja og la ut på nettet og sendte det til alle!

Våkna til 17 snapper i dag

Hei hei alle sammen, nå er jeg litt sjokka.

Noen kamerater av meg som jeg ikke har snakka med på lenge, er kommet tilbake!

De tar seg av ekser og mye drit for meg allerede! Hæ? Hva skjer tenker jeg! Er dette mulig, jeg mista jo kontakt med disse guttene for 5 år siden og nå er dem tilbake!

Jeg vet hvorfor jeg mista kontakt med noen av dem! Det er noe jeg ikke tar opp her! For det forstår jeg, men de andre er litt sjokk for meg! Jeg våkna til 17 snapper i dag, hvor det sto: hei skjer, Åsen går det med deg?? Lenge siden sist! Jeg fikk sjokk.

Men glad jeg fikk melding av dem! De var de første vennen jeg fikk i 7 klasse og nå er dem tilbake!

Skjønner ikke helt det ennå at de har kommet tilbake i livet mitt, de var mine bestekamerater! Glad dem tok kontakt med meg, men det er rart!

Jeg kunne snakke med dem om alt, helt til dem forsvant!

Nå er dem tilbake, skjønner det ikke!

Men men sånn er det!

Jeg har godtatt unnskyldningen fra dem. Jeg er glad vennene mine som forsvant for 5 år siden vil ta opp kontakten igjen.

Noen av dem bor i Oslo med kjærestene sine, noen bor i London med kjærestene sine, noen bor i Bergen med kjærestene sine og noen bor i Stavanger med kjærestene!

Dette er rart, men sånn er det!

Det er rart og tenke på at når man dropper kontakt med noen venner. Så kommer noen gamle venner inni bilde!

Jaja! Livet er rart!

forandra meg?

Har jeg forandra meg. Hvordan da? fordi jeg dropper kontakt med dem vennene mine som, ikke er vennene mine. Det er bare venner med meg fordi at jeg Har noe dem vil ha eller fordi at dem vil gjøre meg vondt. Javel hvis det er det. så bra. Jeg er et menneske som ikke takler så mye dritt. Så hvis jeg dropper kontakt med noen så er det en grunn. Jeg har opplevd så mye drit opp igjennom livet mitt som jeg ikke har turt og si ennå til han jeg elsker. Det kommer vel frem etter hvert. Men det er en grunn hvorfor jeg dropper kontakt med folk, Jeg burde ha gjort det for lenge siden. Men nå har jeg endelig begynt med det. Jeg får stadig beskjed av foreldrene mine om at dette er det rette. De sier at jeg må se frem over og ikke bakover. 

Jeg har sett mye bakover i mitt liv! Å det er på tide og slutte med. Alle kan forandre seg og nå er det på tiden. 

Livet er forkort til og leve i fortiden, nå må man leve i frem tiden og ikke se tilbake.. 

Forandring er bra som mamma og pappa sier! Å det er på tide at jeg også begynner og tenke det. Jeg har levd for mye med og tenke tilbake til den tiden jeg ikke hadde det så bra!!!! 

 



 

Facebook?

Hallo er det bare meg eller er jeg så gammeldags at jeg tenker sånn som det her:

Selv om man er i et forhold så trenger man ikke og sette seg i et forhold på Facebook.

Assa! Kan henne jeg er gammeldags men sette seg i et forhold på Facebook kommer når det kommer! Hvis man ikke tenker at det er nødvendig så er ikke det nødvendig.

Foreldrene mine har ikke satte seg på gift på Facebook før for 2 uker siden og de har vært gift i over 20 år!

Assa!!! Ja så fint at folk sier at jeg er gammeldags når jeg sier dette men, jeg bryr meg ikke! Facebook er Facebook! Det er ikke livet ditt! Livet ditt er i virkeligheten. Om man velger og sette seg i et forhold på Facebook så greit!

Man trenger ikke alltid og sette ting på Facebook selv om man har det!

Ja det er koselig og ha det på Facebook sånn at det står det! Men det at folk sier det ikke er offentlig før det er på Facebook! Da ler jeg!

Jeg har en søster som har vært sammen med kjæresten sin i snart 4 år og de har ikke satt seg på et forhold på Facebook!

Det er som vi søstrene Soltveit sier, det er ikke nødvendig men det er koselig. Ja det er helt greit hvis begge i et forholdet vill sette det på Facebook og det er greit hvis man ikke vil stresse med det.

Livet går ikke under fordi man ikke setter seg i et forhold på Facebook, selv om man har kjæreste!

Man skulle tro det på noen av vennene mine! Men assa! Herregud tenker jeg! Ikke vits og stresse. Nyt livet ditt og kos deg med kjæresten din i stede for og stresse med og gjøre tin offentlig på Facebook!

Det kommer en dag da dere setter det på Facebook.

Men livet handler ikke bare om Facebook!

Når noen legger ut rykter om at du er gravd

Halo, hva feiler det folk!!! Sorry meg, men ærligtalt.. 

Nå må jeg bare le folk mitt i ansiktet for dette er bare latterlig. Jeg gravid? nå har jeg hørt det å!!! 

Det er bare helt sykt, jeg vet at det er mye som har skjedd med meg fortiden, men ærlig talt dette er og ta i.. 
Jeg fikk telefon av fetteren min som spurte om jeg var gravid pga at folk gikk rundt og sa det. Jeg begynte bare og le, for dette er bare latterlig. Folk får faen meg gå rundt og tenke hva faen dem vil. Men herregud, nå sier jeg det en gang for alle!!! 

 

NEI JEG ER IKKE GRAVID!!!!! 



JAJA, TRO HVA DERE VIL. MEN I DENNE MAGEN ER DET IKKE NOE BARN!!!! 

 

Beste helgen!

Hei hei alle sammen! Jeg har hatt en kjempe fin helg!

Jeg har vært hos verdens beste gutt og jeg kunne ikke hatt det bedre!

Han er verden beste å jeg kunne ikke ha bedt om en bedre gutt!

Det er så vanskelig og beskrive hvor mye han betyr for meg, fordi jeg elsker han. Å skulle jeg ha beskrive følelsene mine for han så hadde jeg nokk måtte skrive 10 sider!

Han er utrolig på alle måter

Når jeg snakker om han eller snakker med han så begynner hjertet mitt og dunke på spreng. Jeg får sommer fugler i magen når jeg er med han, jeg drømmer meg bort når jeg er på jobb, når jeg snakker med venner og familie fordi jeg tenker på han!

Alle tankene mine er på han.

Han er så fantastisk og jeg er så glad jeg har han!

Nå er jeg på vei hjem og ser ikke han før om 1 uke! Ser han på Skype osv. Men for det!

Det spiller ingen rolle for han er utrolig viktig for meg<3

Det er som foreldrene mine sier, dem ser jeg er mye gladere enn jeg noen gang har vært. Å det er sant!

Men blogges seinere <3

Venner som er falske

Hei hei alle sammen! Da var jeg tilbake etter en lang pause! Grunnen til at jeg har vært borte er fordi, ja dere ser overskriften!

Ikke noe jeg ville skulle skje! Men jo det er sannheten!

Hva får man gjort når venner bak snakker deg, setter ut rykter osv!

Ingenting

Det er så dårlig at det skal være sånn men det er sånn det er!

Får bare drite i dem også finne meg noen nye venner kanskje!

Jaja! Får se hva som skjer!

Sjokolade rulle kake!

Ingredienser

3 egg

1,5 dl sukker

1,5 dl potetmel

0,5 ts bakepulver

4 ss kakao

Fyll:

150 g smør

120 g melis

2 ts vaniljesukker

1 ts kakao

1 eggeplomme

Fremgangsmåte

Pisk egg og sukker til eggedosis. Sikt i det tørre og bland deigen forsiktig sammen til den er jevn og klumpfri (bruk gjerne en stålvisp).

Bre deigen utover i en bakepapirkledd, stor langpanne (ca 30x40 cm) i et tynt og jevnt lag. Stek kaken midt i ovnen ved 250°C i ca 5 min (NB! pass nøye på at kaken ikke blir brent!). Hvelv kaken straks over på et klede som er strødd med sukker. Dra forsiktig av bakepapiret og avkjøl kaken med den varme langpannen over (se tips).

Til sjokoladekremen piskes romtemperert smør luftig sammen med de øvrige ingrediensene.

Smør sjokoladekremen jevnt utover den avkjølte kakebunnen (se tips). Rull sammen kaken fra langsiden. Renskjær kantene og sikt over litt kakao til pynt. Sett rullekaken på et passende fat.

Tips

Hensikten med å avkjøle kakebunnen med den varme langpannen over er at dampen som da dannes gjør at kakebunnen holder seg myk, og derfor lar seg rulle sammen uten å sprekke opp.

Pass på at kakebunnen er helt kald før du smører over sjokoladekremen, ellers vil den smelte inn i kaken.

"Sjokoladerullekake" holder seg god i flere dager dersom den oppbevares i kjøleskapet. Den er også kjempefin å fryse.

Fastelavens bolle med sjokolade

Du trenger: 1. 1kg hvetemel 2. 140g smeltet smør 3. 140 sukker 4. 6 dl melk 5. 1 egg (til pensling) 6. 1 pk gjær 7. 1ts kardemomme

Du trenger - sjokoladekrem: 1. 6dl kremfløte 2. 2,5ss sukker 3. 1,5 ss oboy

Slik gjør du:

1. Smelt smør og varm melken til melken har samme temperatur som smøret. Miks det så sammen, og la det kjøles ned til 37 grader. Bland det så sammen med 1 pakke gjær. Du kan bruke både tørr og fersk gjær.

2. Mål opp sukker, kardemomme og hvetemel, og sikt alle tre ingredienser inn i det våte.

3. Kna deigen til den slipper bollen (den skal være litt klissete for å bli saftig)

4. Dekk bollen til med plastfolie og sett til heving i 1 time. (Til deigen når dobbel størrelse)

- Fastelavnsboller med sjokoladekrem -

Pisk sjokoladekremen av 6 dl kremfløte, 2ss sukker og 1,5 ss oboy, del de ferdig stekte bollene i to, og server med krem i midten. YUM! På toppen har jeg bare hatt litt smeltet, vanlig melkesjokolade. Det var og veldig godt, men mest for bildenes skyld. Hihi!

Elsker og lage mat! Dette innlegge skrev jeg for lenge siden

Lately i've Been

- Hjemmelaget, sukkerfri bringebærgelé

For ikke å snakke om budsjettvennlig. Hah! Alt du trenger er en flaske saft, noen gelatinplater, og gratis vann fra springen! Vel, og vaniljesaus da om du er like fan av det som meg. Jeg lagde meg en liter(!) med sukkerfri gelé i helgen fordi jeg skulle crave dette i stedet for sjokolade, chips og mentos disse kommende ukedagene, men da søndagskvelden dukket opp, og 71 grader nord begynte å rulle på skjermen var det bare å kapitulere. Geléen nådde aldri frem til mandagens lys. Jeg spiste opp absolutt alt sammen, og vurderer i dag å lage meg en ny porsjon når jeg kommer hjem fra praksis. Vi får se hvor trøtt jeg er i trynet, og hvor høyt den andre 10 pakningen med gelatinplater roper på meg etter opplæringen. Hehe, jeg har på følelsen at dette blir en tøff tirsdag!

- Sukkerfri bringebærgelé -

1. 8 gelatinplater 2. 2 dl sukkerfri saft 3. 8dl vann 4. Litt sukkerfri vaniljesaus

Legg gelatinplatene i en skål med kaldt vann i 10 minutt. Mens de ligger der og mykner, varmer du opp 8 dl vann og 2 dl saft i en gryte. Ta gryta av plata like før væsken koker, klem det kalde vannet ut av gelatinplatene (som nå er blitt myke), og hiv platene ned i den varme væsken. Rør litt rundt de sekundene platene smelter inn i saftblandingen. La det hele stå og kjøle seg ned i 20 minutt, og hell så over i porsjonsglass. Sett til stivning i kjøleskap 3-4 timer før servering. Jeg lot dem stå over natta, og serverte (som alltid) med en god dæsj vaniljesaus.

Nå har Piano og kommet med en sukkerfri variant av vaniljesaus, så om du vil unne deg noe godt og sukkerfritt i hverdagen, så er kanskje dette en fin dessert? (Nei, det var ikke reklame for Piano). Haha. Jeg lager meg dette titt og ofte når jeg er sugen på sukker, men prøver å være sunn, og har faktisk aldri testet ut en saftsmak som ikke har falt i smak.. Mmm! Alle Fun Light og Zeroh varianter funker ypperlig som gele. <3

Something delicious to crave everyday you all!

Legg glassene på skrå i kjøleskapet for å få geléen til å stivne slik.

Leiligheter

Da var man klar for og finne seg et sted og bo!

Jeg har gått lei av og bo hjemme. Å nå leter jeg på spreng.

Det som blir deilig er at når man bor aleine så bestemmer man selv og det blir digg!

Er så klar for og bo for meg selv at det er ikke noe jeg tuller med!

Sorry mamma og pappa men siste jenta deres skal ut av huset!

Hehe

skulle ønske

Å som jeg savner den tiden da de vennene jeg hadde og jeg var venner med. Da vennene mine ble med ut og gjorde noe! Da jeg fikk med meg venner på: 

1. Kino 

2. gå tur

3. ut og spise

4. på bading

5. dra i Frognerparken, med mat, drikk, noen øl eller vin osv. Å sitte der mens vi snakker og koser oss i noen timer og høre på musikk. 

6. da jeg fikk med meg venner på BOWLING. 

Skulle ønske jeg hadde det sånn ennå. Men sånn har jeg det ikke. å vil jo nesten ikke vennene mine være med meg. 

Men det er jo sånn. 

 

Kommer ikke noe innlegg i dag. Her en kjempe dritt dag akkurat nå.. Håper dagen blir bedre i morra! 

Jeg skal ikke bruke facebook mer!

Hei hei alle sa Jeg har bestemt meg for gjøre en ting. Det er og ikke bruke facebook! Bare instagram en stund. 

 

Det er fordi at jeg merka hvor deilig det er og ikke bruke facebook i dag. Å jeg kjenner at jeg trenger det. 

Derfor logger jeg av facebook en mnd. Uten og være på nå. Også ser vi om jeg kommer tilbake etter en mnd! 

Følg meg på: lykkecamillamili 

Eller insta: photos_and_bloggmillis

Snapp: njasstadcamilla 

 

Love you all! <3 

perfekt dag

Hei hei alle sammen, i dag har jeg vært i halden. Jeg har fokusert meg på og kose meg med gutten jeg har følelser for enn å blogge. 

Dessverre gikk denne dagen ut over bloggingen min og bildene jeg egentlig skulle ta i dag, men det var hvert det. Jeg trengte denne dagen til og bare slappe av og kose meg, etter all dritte jeg har vært igjennom! 

Vi gjorde ikke så mye, vi gikk på festningen, spise, snakka og koste oss! DET var akkurat en sånn dag som dette jeg trengte! 

 

så da vet dere hvorfor jeg ikke har blogget!

Dette var en perfekt dag som var vært det! 

 

ser jeg har fått spørsmål på melding i bloggen. Så svarer på dem i morra når jeg får tid! 

bloggas

Ny taktikk jeg skal prøve! Som mamma sa til meg at jeg skal prøve! Har bare ikke hørt på henne før nå!

Skriver det som mamma sa det!

1. Jeg har ikke endret fasongen på kroppen min, men jeg har endret mine tanker.

2. I stedenfor å si hva som er feil med meg, har jeg brukt små lapper til å skrive på hva som er bra. Jeg har hengt dem opp, der jeg kan se dem hver dag.

3. Jeg sier til meg selv i speilet, at jeg er bra nok og jeg ser bra ut slik jeg er. Selv når jeg ikke tror på det, så sier jeg det.

4. Jeg prøver å være min egen venninne. Du vil aldri skyve venninnen din ned, men du vil løfte dem opp.

5. Jeg vil ikke tenke tilbake på hvor ille jeg hadde det med min kropp, men jeg vil tenke på hvor takknemlig jeg er for å ha den kroppen jeg har. FRISK.

6. Det kommer alltid dager, der du føler deg stygg. Si til deg selv at det er en dårlig dag, tillat deg å ha det dritt og kom tilbake sterkere. Egentlig så vet du at det bare er en dag eller periode. Ting skjer, men livet må gå videre.

7. Hvis jeg skulle begynne å klage over at jeg burde få litt mindre lår eller sterkere armer, så vet jeg hva jeg kan gjøre. Jeg kan komme meg ut og gå/jogge. Jeg kan trene styrke og jeg kan spise litt mindre godteri i ukedagene. Slik er det, faktisk.

Vondt i hele kroppen

I NATT la jeg meg med så mye i smerter når jeg! Når jeg la meg kl 02.00!

Vet ikke hvor de smertene i kroppen kommer fra!

Jeg hadde det så vondt at mamma måtte ringe 113 for og kjøre meg til lege vakten!

Det var en forferdelig opplevelse! Jeg hadde det helt perfekt når jeg lå og snakka med folk til 02.00, også med en gang jeg prøver og sove!

Så begynner jeg og svette, jeg blir klam, jeg føler meg svimmel og hele kroppen gjør vondt!

Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Jeg vet ikke!

Jeg har vondt i hele kroppen ennå! Å det er ubehagelig!

Jeg kjenner svimmelheten ennå! Å er redd for at det kan være noe jeg vet familien min har vært ramma av!

Men jeg tør ikke og Ta forhastede konklusjoner!

Jeg får bare vente og se hva som kommer fra prøvene!

Men er livredd!

Hva skal jeg gjøre.

Ikke vet jeg! Det jeg har fått beskjed om er at jeg må ta det med ro! Jeg er ikke så flink til det! Men det må gjøres!

Tenk om jeg blir sånn jeg var i natt i løpe av dagen!

Nei jeg tror ikke det! Men kan ikke la vær og tenke sånn.

Å ta det helt med ro skal jeg i dag! Jeg skal slappe av og kose meg!

Ikke stresse!

Men det skal jeg gjør! Slappe av, ta det med ro på toget! Dra til Halden og se en helt annen by en Oslo! Kose meg. Bare ta det helt med ro!

Og slappe av!

Syns det er så avslappende og sitte på tog så det blir digg!

Blogges senere!

verdi løs!

 
Når en person du er har hatt som bestevenn plutselig sier at du er verdi løs! Denne sangen her beskriver hvordan jeg har det og hva jeg tenker. Nå som jeg ikke klarer og snakke eller og skrive om dette! 


 

Har det ikke bra, men jeg har det greit!

Når noen spør deg, " har du det bra?" Så vil du svare at du har det bra!

Men det kan ikke jeg, jeg kan si jeg har det greit men ikke bra!

Jeg klarer ikke å få i meg mat lenger! Det er et fare tegne! Er så langt nede at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå!

Det er vondt og vite at man ikke har venner eller at man ikke har noen man kan snakke med som forstår deg!

Det at jeg har latt som jeg spiser når mamma og pappa har lagd mat! Men spytta det i søpla oppe på rommet mitt når jeg har kommet opp! Er farlig! Men ja det er sånn det er!

Det er sånn det er blitt!

Jeg hadde pause nå og jeg spiste ikke noe! Jeg bare så på maten min og kasta den!

Det er sykt hva som skjer når man ikke har bra selvtillit! Selv om man spiller på at man har bra selvtillit!

Jaja! Hva skal man egentlig gjøre

Vet ikke jeg! Håper det blir bedre etter hvert!

Jævla BI-fil

Hei hei alle sammen! I dag er det et tungt Tema for Meg! For jeg skal snakke om noe jeg har skjult lenge men som mange andre har ropt ut at jeg er siden jeg var liten

Det er nemlig det at jeg er bi-fil!

Ja! Det er sant! Helt siden jeg var liten har alle på skolen ropt jævla bi-fil til meg og ikke stoppet!

Jeg skjønner at dem ikke viste at jeg var det, de ville bare såre meg! Ja det er sant! De ville jo bare såre meg.

Å det klarte dem! Dem gjorde sånn at jeg ikke turte og være meg selv så jeg skjulte det for alle!

Hvorfor, fordi jeg skamma meg over og like jenter og gutter! Jeg begynte og tenke at jeg var syk siden jeg likte begge kjønn! Noe som er sykt og tenke på!

Hva skal man gjør, Skjule seg selv? Ja jeg gjorde det!

I mine øyne så er det sykt at jeg har skjult meg! Å det er vondt også!

Jeg har alltid vist det og jeg har alltid vært forelska i jenter og gutten! Nevner ikke navn! Men ja jeg har det!

Det er ikke noe man burde skamme seg over at man er! Å det er ikke noe jeg gidder og skamme meg over lenger!

Jeg hører det fortsatt bak meg når jeg måter mobberne mine " jævla BI-fil sier dem" å jeg har begynt og snu meg og si " ja jeg er kanskje en jævla bi-fil men jeg er tydelig vis en du er sjalu på siden du sier det hele tiden" og da blir det stille

Jeg er en jævla bi-bil og jeg er stolt av det!

Blogges<3

Syk Perfekt!

En liten bit av hvordan  boka mi bli! 

 

Syk Perfekt!

Det startet med at jeg kom på skolen i første klasse. Med en blå topp og en fin svart buke. Jeg hadde en rosa sekk og jeg var klar for og skaffe meg venner. Men det gikk ikke helt som jeg hadde tenkt i hode mitt!

For bare noen timer etter at mamma og pappa dro på jobb så fyrte h*****e løs, det var fordi jeg var anderledes enn de andre. Barna jeg gikk i klasse med hørte jeg ikke klarte og snakke ordentlig, å det var morsomt for dem andre og erte meg for. Bare noen dager etter på gikk dem over på klærne mine. På denne tiden ble dette kaldt erting.

Som tiden gikk ble det mer og mer. Jeg ble utestengt og hadde ingen i friminuttene.
Alle lærerne så at jeg ikke lekkte med noen, men de gjorde ingen ting. De ringte ikke en gang hjem til mamma eller pappa.

Den kule gutte gjengen som alltid hadde jenter etter seg begynte og kalla meg feit, hore, stygg og andre ting. Hvor dem hadde hørt disse ordene kan man tenke er foreldrene eller søskner, Men jeg var så liten at jeg klarte ikke og tenke sånn. Noen lærere hørte dette, men de sa bare ´´det er sånn barn er´´.

 

Hvorfor?

 

Fordi dem ikke brydde seg, eller det er i vertfall den tanken jeg sitter med. Jeg ble langt langt langt nede. Ingen brydde seg og alt var jævlig. Så gikk årene og alt var forferdelig, jeg satt foran døra på personalrommet til lærerne hver dag, når det var friminutt. Å ingen voksene reagerte på det. Jeg hadde null venner og jeg hadde ingen og være med når vi fikk beskjed om og gå 2 og 2 for vi skulle ha en samarbeids oppgave. Medelever og elever i de andre klassene begynte og dytte meg. Jeg skjønte ikke hvorfor. De ikke likte meg. De dømt meg, de ville ikke ha noe med meg og gjøre. Det var vondt, det var veldig vondt.

Jeg kom hjem og gikk rett inn på rommet mitt hver dag, fordi jeg gråt. Når mamma eller pappa kom for og si det var mat, måtte de bake på, sånn at jeg kunne tørke tårene og ta meg sammen. Jeg gråt meg alltid til søvne, Stille sånn at mamma, pappa og søstrene mine ikke hørte meg men ja jeg gråt meg til søvne.

 

På denne tiden viste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre meg av.

 

Så utviklet dette seg til baksnakking og da ble det ille, for dem skjulte det ikke. Dem to av meg når jeg snudde meg vekk fra dem, de pekte på meg og lo. Det ble så ille at jeg ikke ville være på skolen, jeg spilte sjuk hver dag. I tillegg til at hver dag jeg skulle på sjukehuset for og sjekke hjertet mitt så håpte jeg at jeg ble lagt inn. Husker jeg sa til en lege når pappa var med at jeg lurte på og jeg ble lagt inn. Pappa og legen lo for dem trodde jeg tulla. Men det gjorde jeg ikke.

De gangene jeg ble lagt inn for blære katar, lungebetennelse osv, det tokk mamma og pappa veldig tungt pga jobb osv, men jeg syntes det var greit. Mamma og Pappa tokk det tungt pga de viste ikke min situasjon på skolen. Mamma skjønte det var noe men hun ville ikke spørre. Så var det tilbake til skole og alt bare eskalerte. Elevene i min klasse begynte og rope at jeg hadde bakterier og lus hele tiden så ingen turte og være i nærheten av meg.

I den situasjonen fikk jeg mitt første gråte anfall hvor jeg nesten ikke klarte og puste, jeg var inne på en låst do hvor jeg ikke klarte og puste. Dette var i sjette klasse. Jeg hørte det var en stemme utenfor som spurte om det gikk bra med meg, det var vår nye lærer som vi nettopp hadde fått vite at vi skulle få.

 

Jeg låste opp døra og med en gang han åpna døra så datt jeg sammen, dette vet ikke mamma og pappa. Men det skjedde. Jeg husker han tokk kontakt med en annen lærer som ikke hadde timer, til og ta hans klasse sånn at han kunne sitte og snakke med meg.
Jeg fortalte alt. Jeg sa til og med at mamma og pappa ikke viste noe. Jeg lagde en dill om at jeg skulle si det til dem før vi tokk tak i det.

Det var langt inne men det jeg fortalte det etter at jeg kom hjem og knakk sammen, å alt kom ut til mamma.

Når mamma ringte skolen og skjelte dem ut fordi mamma og pappa ikke hadde bit ringt om det var vår nye lærer syk, og han var ikke tilbake før om 2 mnd. Jeg var letta fordi mamma og pappa viste det, Å jeg var lettet fordi vi hadde en lærer som brydde seg. Men i den perioden hvor læreren vår var borte så skulle vi på leirskole. Vi skulle på telt tur. Å det starta med at vi gikk dit vi skulle på telt tur. Mamma og pappa hadde lånt bort 3 telt til turen. Når vi kom dit delte vi oss inn i telt. Det som var, det var at jeg ble aleine i teltet. Lærerne som var med brydde seg ikke, eller så viste dem ikke hvordan dem skulle løse det. Men jeg ringte til mamma og gråt i telefonen hvor jeg sa at jeg vil hjem, blir liggende aleine i teltet. Mamma kom kjørene opp og så meg sitte aleine, hun ble natten men skolen fikk en kraftig klage på det.

 

 

Når man bare sitter her

Hei hei alle sammen, når man bare sitter her og føler at man ikke har venner!

Da har man det ikke så veldig bra!

Jeg gråter meg til søvne vanligvis hver dag!

Ser noe lys i livet mitt annet enn han jeg liker!

Har bare lyst og ligge inne og ikke dra på jobb eller noe!

Føler meg bare som drit og ikke noe og gjøre med det!

Jeg har venner men det føles ut som jeg ikke har venner! For dem vil aldri være meg!

Jaja! Jeg er vel ikke HVERT NOE DA VEL!! Jaja

Bloggast!

¨Spørsmål og svar

 
 
Jeg har fått noen spørsmål på mail som jeg tenkte jeg skulle svare på.
 
  1. Hvor kunne du tenkt deg og bo? Jeg kunne tenkt meg og bo i BERGEN; SVERIGE, STAVANGER ELLER HALDEN!
  2. Hva er favoritt sangen din? Det er

 

3. Hvordan går det med deg fortiden? Det går egentlig veldig opp og ned!

4. Hva er planene for boken din? Har du begynt på den? Ja jeg har begynt på den. Planene for den er hemmelig!

5. Har du kjæreste? Nei det har jeg ikke, men jeg driver på men en jeg har lyst til og bli sammen med!

6. Hvor kunne du tenkt og flyttet? Jeg kunne tenkt og ha flyttet til BERGEN, SVERIGE, STAVANGER ELLER HALDEN

7. Hvor ofte trener du? Jeg trener nesten hver dag. Hjemme, treningstudio og Boksing!

8. Hvor ofte spiser du? Fire ganger daglig!

9.  Hva liker du og gjøre i fritiden? Snakke med folk, se film, tegne, snakke med han jeg liker, være med familien min og være med venner.

10. Hvor ofte går du ut og spiser? Nesten aldri!

 
 
 

 
 

Den følelsen

Den Følelsen når man har funnet han man liker kjempe godt og man har en følelse på at man har lyst Til og si tre ord til han! Men man tør ikke fordi dem 3 ordene betyr så mye!

Han har hjertet mitt på alle måter å det er skremmende og veldig godt på samme tid.

Det er kanskje tidlig eller ikke tidlig med de 3 ordene!

Jeg vet faktisk ikke lenger for følelsene mine for han bare bygger seg og bygger seg <3

Når man har lyst, men man tør ikke.

Da blir man litt forvirra i hode!

Når man ikke klarer og jobbe

Når man ikke klarer og jobbe 100% pga du tenker på en eneste person! Da vet man at man er forelska!

Jeg smiler bare jeg får melding av han! Bare jeg får snapp av han så er det et stort smil på min munn!

Hva skjer med meg? Når man er på jobb og man ikke gjør noe annet enn og tenke på denne personen da vet ikke jeg hva jeg burde gjøre!

Kollegaene mine spør meg hele tiden om hva jeg tenker på og det eneste jeg svarer er en spesiell!

Hadde det vært Meg for 2 år siden, så hadde jeg ikke svart på det spørsmålet, nettopp fordi det hadde ikke vært noe jeg ville snakker om for jeg har aldri vært en åpen bok!

Men Nå klarer jeg ikke en gang og skjule at jeg tenker.

Jeg har alltid vært den jenta som har holdt litt tilbake, men nå vil jeg ikke det! Jeg vil ikke og jeg skjuler ikke på det heller!

Jobben er viktig, men jeg har ikke lyst til og være på jobb, jeg vil være med han!

Men det kan jeg ikke for jobben er så desperat til og ha meg her på jobb i dag!

Å det merker kollegaene mine i dag, for jeg er ikke verdens blideste person i dag!!

HAR DU DET BRA?

Assa jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne og forklare hvordan jeg har det. For det går veldig opp og ned. Jeg har det bar på noen områder og andre så har jeg det ikke så veldig bra. 

Jeg sitter med følelsen at jeg er helt aleine, selv om jeg vet jeg ikke er. Den følelsen er ikke noe god. Kanskje det er fordi at jeg ikke er med noen så mye. Jeg er enten her på rommet mitt eller på jobb. 

Jobben trenger meg bare mer og mer og mer. Å jeg merker jeg sliter meg ut på alle måter. Men igjen det er det som holder meg gående. Hvorfor?, ser du noen venner rundt meg. Nei det gjør du ikke. Det er en grunn til det! Jeg kan prøve og forklare den smerten jeg har inne i meg men det er veldig vanskelig. 

I mange år har jeg prøvd og slitet meg helt ut, på grunn av vennene mine. Men jeg ser dem ikke her. Det er så kjipt på og tenke på hvor jævlig jeg egentlig har det. Jeg håper bare det går oppover. 

Ensom heten er et helvete. Men sån er det. Jeg kan gråte hver dag og hver natt. Når jeg får et gråte anfall så ser jeg nesten ikke, alt blir svart, alt blir borte og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

 

Så når noen spør meg har du det bra? så sier jeg sånn passe, pga det er sånn passe. Jeg har funnet en jeg er veldig glad i og som jeg har fått følelser for. Men jeg kan ikke noe for at jeg har den følelsen med ensomhet også, for jeg har jo ikke akkurat venner rundt meg som er her for meg 24/7, jeg skulle ønske det men nei det er det ikke. 

Akkurat nå er jeg kommet til det punktet der jeg tar så mye vakter som mulig og sparer så mye penger som mulig sånn at jeg kan flytte herfra. Det er er stort karusell oppe i hode mitt som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Å jeg vet ikke om jeg takler det mer. 

 

NÅR MAN KOMMER TIL DET PUNKTET AT MAN ROPER OG SKRIKER TIL MAMMAEN SIN OG PAPPAEN SIN OM AT MAN BARE VIL BORT, DA SKJØNNER MAN AT DET HAR GODT FOR LANGT. 

NÅ ER DET BARE OG SPARE SÅNN AT MAN KAN STARTE ET NYTT STED, HVEM VET KANSKJE JEG HAR FUNNET MEG ET NYTT STED:P 

VEL VEL DERE FÅR BARE VENTE OG SE!

Redd for en jeg bryr meg om

Sorry for at jeg ikke har blogget igjen, men har ikke hatt lyst og blogge for ligger og er redd for en jeg bryr meg veldig om akkurat nå!

Denne personen er en som betyr veldig mye for meg og som har hjertet mitt på alle måter! Så sorry for at det blogginnlegget jeg hadde planer om og legge ut ikke kommer i kveld!

Snakkes seinere<3

Kom noen bilder av meg i stede<3 blogges <3

02.03.2017

Dette er sikkert teit og dele, men jeg er sånn som deler veldig mye. Nå for en stund siden ble jeg singel. Å det føltes deilig. Ikke miss forstå meg feil for den tiden jeg hadde med eksen min var godt og vanskelig på mange måter men fylt av kjærlighet! 

 

Men det jeg mener er at det føles godt og være singel fordi da kan jeg finne meg selv igjen. Som dere som følger bloggen min så vet dere at jeg har funnet en fantastisk gutt som jeg er blitt forelska i. Å som jeg er så glad jeg har funnet på alle måter. 

 

Men jeg kan ikke la skjule min følelse av skuffelse, ikke over eksen min, eller han jeg liker. Men over meg selv. For hver gang jeg finner en jeg liker og som jeg blir sammen med så blir jeg slukt inn i Kjærligheten og Forholde. Det kan være bra og dårlig. Men det jeg glemte når jeg var sammen med Eksen min var meg selv og hva jeg ville. Jeg glemte alt jeg ville. Jeg slutta helt og prioritere. Det er ikke bra. 

Men nå er den tid helt slutt, jeg prioriter meg selv. Sel om jeg har en i sikte. og det er bra. Å sånn må det fortsette.